S1E7: Kloning

Gud laga mennesket, og likte si eiga løysing. Og løysinga var god, den – men ver klar over at det var ein prototype. For EG er det endelege resultatet av evolusjon. Ikkje prøv å så tvil om det, du gjer lurt i å tru på skrytet mitt: Eit høgare nivå, mine herrar, som de alle kan komme opp på – akkurat som meg.

Kloning! Klink til meg med ein stein, putt meg i ei kopimaskin og gjer suksess. Kloning! Grav inn i beinmargen min, mangfaldiggjer DNAet mitt.

I ei forderva verd som hungrar etter perfeksjon, er det temmeleg sløvt å gje slepp på gullet vi alt har funne. All genforsking og rotter og dyreforsøk er unyttig for framtida – det er ikkje eg! Kvifor prøve å løyse alle problem? Rydd dei unna i staden! Skriv ut hovudet mitt!! Kloning! Eg er ikkje åleine lenger med ein liten kloning.

Eg er den einaste som er min eigen son. Men det eg spør etter, er littegrann meir – å vera meg sjølv så mykje som muleg: Min eigen talkshowvert! Min eigen PT! Min eigen Snåsamann! Galileo – min eigen store oppdagar! Casanova – min eigen hemmelege elskar! Mussolini – min eigen diktator! Schwarzenegger – min eigen Terminator! Min eigen kloning … Min eigen … fiende …

Eg er ikkje åleine med kloningen min.

*

[av_social_share title=’Del denne episoden!» style=’minimal» buttons=’custom» share_facebook=’aviaTBshare_facebook» share_twitter=’aviaTBshare_twitter» share_mail=’aviaTBshare_mail»]

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *