S1E8: Kjære fru Natur

Fru Natur, eg vart fødd så seint som i går. Alt eg er oppteken av er å eta, le og vinke. Eg er berre ein baby. Det store brystet ditt er fullt av mjølk. Brett til sides silkekledet ditt.

Fru Natur, du let meg kravle rundt i håret ditt. Du er så tålmodig, og du gir så moderleg av deg sjølv. Eg er framleis berre ein baby, men eg drikk så lenge det finst dråpar – har ikkje lært å stoppe.

Mjølk bygde kroppen min, stål bygde båten min. Det du ikkje kunne gi meg, stal eg frå kåpa di. Eg tømte lommene dine, og såg ikkje korleis du mørkna og vende ryggen til meg.

Fru Natur … prøvar du å riste meg av deg?! Eg smitta deg med influensa, no er eg ein brødsmule kvar gong du hostar. Eg var ein baby, men eg vaks opp for fort. Og no … driv du og testar meg for å finne ut kor mykje eg tåler?

Isåfall, kjære Fru Natur: I dag er føtene mine i ferd med å svikte. Ver så snill, ikkje blås meg vekk!

*

[av_social_share title=’Del denne episoden!» style=’minimal» buttons=’custom» share_facebook=’aviaTBshare_facebook» share_twitter=’aviaTBshare_twitter» share_mail=’aviaTBshare_mail»]