S1E1: Det far sa (om The Brørs)

Far sa: «Høyr her, gut, eg likar musikken din. Men eg skulle ønske du kunne skrive på norsk.» Eg sa: «Det er komplisert.» Far sa: «Kva da? Å lage musikken – eller å selge han til Sverige?»

Eg sa sjølvironisk: «Sjokket kunne bli for stort for den einaste amerikanske fanen min.» Far sa: «Til helvete med han. Kvifor prøvar du å synge til han, og ikkje til meg, din eigen far?»

Eg sa ingenting, for eg sette dei vanlege unnskuldingane mine i halsen: «Det høyrest ikkje bra ut». «Eg høyrest ikkje ut slik eg skal». «Eg har verkeleg verkeleg prøvd».

Men sanninga er: Far har masa om dette i årevis, no dreier det seg berre om far/son-greia. Uansett alder eller tidspunkt, ein gut vil alltid hate det når han gjer sitt beste og det ikkje er bra nok.

Når alt kjem til alt – det einaste du ønsker far skal seie er «du er ok».

Eg er ingen unge sjølv, og far er helsikes gammal – for eitt år sidan fylte han 80. Og det er ei greie i familien vår: Vi begynner å synge når vi skal vera litt varme og høgtidelege. Så, eg valde ut nokre Sgt. Pepper-melodiar (for til og med far min diggar The Beatles). Eg skreiv tekstar på språket vårt, og eg song dei til far og gjestene hans. Når alt kjem til alt – det einaste eg ønsker er at far skal seie at eg er kjempeflink. Betre enn Beatles!

Når alt kjem til alt – det einaste vi alle ønsker far skal seie er «du er ok». Etter at han har gjort det, kan vi seie det til oss sjølve.

Men kjære far: No er eg glad for at du sa det du sa, kult at du gjorde det! Eg måtte berre finne det ut sjølv. No veit eg at eg kan spele og skrive songar både slik og slik. Det er ok.

*

S1E2: A Message from The Oil Company

Hi, I’m the head of a big international oil company. I stand here today to address everyone of you who doubts in me. We know that you know that we do some business to which you disagree. This is a message to show how I deal with this personally.

I’m gonna die. In an evolutionary perspective I have practically already said goodbye. Die – and be lowered in the ground at my family cemetery. Soon my body will rot in the soil, and become soil itself. However, nutritious soil full of calcium and proteins, phosphorous and chlorine. When the ground is this healthy, the passing of ten generations will turn the cemetery into a jungle. And after ten geological eras, this jungle will actually become a fossil.

Give me time (remember we are talking about time in a fairly long perspective)! Time so I can be found in the ground as fresh and nice fossil energy. I’m lying there, ready to get pumped up and shipped to a refinery, in which I become gasoline that will be filled on the tank of a car by my great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great great grand child.

Oh, isn’t that beautiful – how I’m renewable!

Resume: Ashes to ashes, dust to dust, soil to soil. Ashes to ashes, dust to dust, Man to Oil! I am the head of a big international oil company. I stood here today to address everybody who has doubted in me. Goodbye.

*